Den følelsen :-)

For en og en halv uke siden var jeg på kurs i regi av Norsk Freestyelforening med Frida Binette.

fotograf: Hanne Bache-Mathiesen Henriksen

 

Målene mine for helgen var:

• få opp egen motivasjon og treningsglede
• øke Müslis motivasjon og treningsglede
• trene med Müsli uten bånd, og helst at hun da skulle velge å jobbe med meg.

Alle tre målene nådde vi. Dvs. Müsli var ikke veldig motivert siste økten søndagen. Ville av gresset, mistenker insektstikk.  Men etter kurset har vi fått et skikkelig oppsving, og hun er glad og ivrig når vi trener!
I tillegg til å oppnå mine mål ble jeg i prosessen "presset" til å jobbe med program. Jeg hadde et program på papiret, men hadde ikke kommet i gang med å trene noe særlig. Jeg husket verken teksten til musikken eller øvelsene jeg hadde satt opp... Total hjerneblokade.. Jeg hadde det på et ark, men det ble jo bare rot :-) Dog fikk jeg jobbet med enkelte kjeder i programmet - og jeg gikk gjennom det hele med Frida - og fikk konstatert at ja, det var mye rot.

Fotograf: Eva Byrkjeland

fotograf: Hanne Bache-Mathiesen Henriksen

Etter endt kurs kortet jeg ned programmet, fikk litt tips til endringer /forbedringer fra Frida, og begynte å trene. Med og uten hund.



Om noen lurer på hvordan freestylemiljøet i Norge er så anbefaler jeg dere å lese Eirins fine blogginnlegg: Jeg har en gjeng Og denne gjengen har plass til flere :-)

På treningen med Kongsberg Hundeklubb tirsdagen etter kurset hadde jeg en oppmerksom og glad hund - vi storkoste oss!

Allerede søndagen etter kurset var det konkurranse i Lunde i Telemark. Müsli og jeg var, og er, absolutt ikke klar til å starte i klasse en ennå - men rekrutt, det følte jeg meg klar til.
Kvelden før klarte jeg å miste mobiltelefonen (spilte musikken på innerlomma...) på Müsli mens hun var mellom føttene mine og samtidig bukket.
Snakk om tabbe :-/ Müsli nektet å både bukke, gå mellom bena og å gå med sine labber på mine føtter. Store deler av programmet vårt med andre ord...
Måtte bare gi meg for kvelden og håpe på det beste.

Dagen etter dro jeg i vei og håpet på det beste. Kom frem en god stund før rekruttene skulle prøve seg, så vi fikk litt tid til å trene. Ingen problem - glemt og tilgitt :-)

Det ble vår tur, og sånn så det ut:

Filmet av Eva Byrkjeland

Jeg var ikke akkurat elegant, og Müsli var ikke akkurat konsentrert hele veien - men vi gjennomførte. Raste gjennom og var ferdig lenge før musikken. Har mye å jobbe med, men jeg ble ikke knust av konkurransenervene, og Müsli holdt seg med meg! Og vi vant - dog over kun en konkurrent.
Vi er bra på det nivået vi er - og ser nå fremover :-)

 

Tirsdag var det igjen trening på hundeklubben. Müsli og jeg kom sent - men godt!

Lille frøkna trengte ikke mange minuttene før hun var glad og oppmerksom og jobbet med det den tobeinte kløna ville.

Av en eller annen grunn var det lydighet de drev med da jeg kom (på freestyletreninga, hrmf...), passeringer av hverandre, fellesdekk, mm. Vi slengte oss med, men flettet freestyleøvelser inn i lydigheten. Mye fordi det å gå fot i evigheter er vanskelig for Müsli, det blir morsommere med variasjon - men også fordi vi trenger å trene på øvelsene til programmet. Og skal vi gå fot, så kan vi jo like godt variere litt mellom posisjonene hun går i :-)

 

Etter endt trening var det sommeravslutning. Müsli var løs og lekte en times tid. Hun valgte selv å hoppe i bilen og ta seg pauser innimellom. Fornuftig jente det :-)

 

I kveld kom Tove og Mira (Flatcoated retriever) for å trene på Hundejordet. Müsli og jeg ble med. Først litt lek, så trening. Vi jobbet sammen og hver for oss - men med løse hunder. Endelig kan snuppa mi trene løs og til og med foretrekke det fremfor  alt mulig annet. Et par ganger løp hun til Mira og Tove, men kom enkelt tilbake da jeg ropte. Blir ikke perfekt med en gang - men jammen har det blitt bedring de siste ukene!

 

Av og til la vi inn lek som belønning, men hundene valgte stort sett å raskt ønske ny trening.

 

Litt negativt i alt det positive:

Müsli kan være et råskinn mot hunder hun er trygg på. Hun biter og drar i halen og i bena. Oftest er det Jack det går ut over.

Mira er altfor snill, tolererer mye. Når Müsli på slutten i kveld var sliten og de fikk en siste lek ble det dårlig lek - heldig for Müsli at Mira er så tolerant... Og heldigvis så går det an å stoppe henne ved å si "roooolig"
Müsli er også i det siste blitt intolerant mot enkelte hunder. Et tegn på at hun begynner å bli voksne, men måten hun sier i fra på er litt for temperamentsfull etter min mening..
Før ville hun leke med alle, nå kan hun være en sur kjerring - og når Müsli er sur, da freser hun! Tidligere var jeg slepphendt med hvem hun fikk leke med. Når den andre eieren sa at deres hun var snill, da var det greit for meg dersom det var en ok setting for litt lek.
Nå sier jeg ofte nei da jeg har erfart at hun ikke alltid er like vennlig, selv om den andre hunden er glad og blid. Hun har ikke skremt vettet av noen ennå, og jeg vil heller ikke at hun skal være den som gjør det. Så, litt mer restriktiv nå. Hun har jo så mange hunder hun leker fint med, så det er heller ikke noe behov for å leke med tilfeldige bekjentskaper.

Müsli har et voldsomt temperament. Hun sier klart i fra, også til meg, når hun er uenig. Hun reagerer raskt og høylytt. Det går like fort over, men man skvetter jo litt når den lille høna freser og/eller kommer med et surt kraftig bjeff.
Det går fort over - og hun er like blid :-) På samme vis har hun en overstrømmende glede og elsker alle som er rundt henne, og det er den solstråla vi ser mest av. Den lille hissigproppen er vi bare overbærende med - for med et temperament som hennes må det være litt variasjon, skulle vel bare mangle :-)