onsdag 8. april 2015

Positivtetsblogging!

"Mental trening og konkurransepsykologi"   Med Monica Wickstrøm

3 timers foredrag på Kongsberg Hundeklubb.
 
Jeg er et elendig konkurransemenneske. Jeg detter sammen om jeg så bare skal på trening og kurs, sier noen konkurranse så glemmer jeg alt jeg kan og vet, og er overbevist om at dit kommer vi aldri.
Jeg har ikke alltid vært sånn. Jeg tok det forholdsvis kult i starten med Jack, og med Litten og Schamo konkurrerte jeg nesten ikke.
 
Schamo på Haukeli
 
Litten tok prøvene vi måtte for å bli redningshundekvipasje. Jeg var nok nervøs, men ikke veldig.
Litten elsket rundering og andre søksøvelser livet ut.
 
Jack og jeg konkurrerte på lavt nivå i freestyle før det ble en godkjent konkurransegren innen NKK. Jeg var nok nervøs, men ikke som nå.
 
Jack - den ivrigste hunden jeg har hatt (og har), på alle vis.
Dessverre fikk han tidlig fysiske problemer, noe som også gikk ut over det mentale.
Da jeg fant ut av det ble han satt på smertestillende, og det skal han gå på livet ut.
 
Jack og jeg var med fra freestylens spede begynnelse i Norge. Nesten :-) Vi deltok i den aller første konkurransen, og var vel med i det som var før det ble en godkjent NKK gren. Jeg var selvsagt nervøs, men mest av alt var det gøy.

For 5 år siden stakk Jack ut av ringen og bråkte mot en annen hund. To ganger, samme hund. Ingen skade skjedd, bare bråk - og den andre hunden brydde seg ikke veldig.
 
Ikke lenge etter ble det konstanter at Jack har store problemer med begge albuer og må gå på medisinering resten av livet. Vi stilte altså aldri igjen.
 
Den konkurransen gjorde noe med meg. Jeg har nå en helt annen hund, men bare tanken på å konkurrere gjør meg skjelven. Müsli er selvsagt en helt annet hund, og hun finnes ikke utagerende mot andre hunder. Men, hun er fryktelig glad i både to og firbente - vil gjerne dra og hilse. I tillegg er hun lett miljøpåvirket, noe som sammen med min elendige mestringsfølelse i treningsmiljøer med andre ekvipasjer - gjør at jeg holder tilbake i slike settinger.
 
 
 
Så da dro jeg på foredrag i Mental trening og konkurransepsykologi.
 
Det var mye fornuftig som kom frem i løpet av kvelden, det meste var gammelt nytt - men man trenger å få prentet det inn.
Monica la vekt på å sette ord på ting, slik at man kan fortelle hunden hva som skal skje. Det er jeg en stor tilhenger av! Både ord på alle øvelser i hundesporten, men også i forhold til hverdagslige ting. Tydelig kommunikasjon med hunden.
Hun snakket om å trene ved hjelp av kopiering, dvs. la hunden se andre utføre det før den skal lære det / trene på det selv.
Og selvsagt snakket hun om at man må trene, trene, trene - for at man skal kunne øvelsene best mulig når man entrer ringen. I mange settinger - og trene på konkurranser.  
Når man vet man kan så er det også lettere å mestre når vi er i konkurranseringen.
 
To ting jeg skal bli flinkere til er:
Visualisering - se for meg hvordan det skal se ut, både i forhold til trening og konkurranser.
Sette meg delmål - og jobbe mot dem.
Gå gjennom alt det positive man har opplevd i løpet av dagen, skrive det opp. Forhåpentligvis vil jeg se at det blir mer av det. En positiv trend.
Monica ville også at man skulle gå gjennom/notere det negative - for å analysere det, se hva som skjedde og hvorfor - og se om det kanskje ikke er så ille allikevel. Og hva kan man gjøre med det?
 
Denne bloggen er et resultat av dagens foredrag. Det er en blogg der jeg skal skrive om gledene sammen med hundene mine i hverdagen. De positive tingene, fremgangen i treningen.
Kanskje også det negative - men det skal ikke få ta overhånd!
 
 
 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar